Bakgrunn
Nasjonalt er konsekvenser av fuktproblemer i bygninger et stadig økende problem.
Undersøkelser gjennomført ved NBI har vist at kostnadene forbundet med utbedring
av prosessforårsakede byggskader i Norge anslagsvis beløper seg til omkring 5 % av
de årlige investeringskostnadene ved nybygging. Oppretting av feil og utbedring av skader
på bygg før overlevering, anslås til å ligge på samme
nivå som for ferdige, overleverte bygg. Med en årlig byggproduksjon på 100 mrd.
NOK kan det således antas at utbedring av byggskader ligger på i størrelsesorden
10 mrd. NOK [1].
Foto: Mycoteam.
Gjennom kartlegging av byggskader i snart 50 år, både etter oppdrag fra byggebransjen
og i omfattende feltundersøkelser (ca. 6 000 skadesaker) vet vi at mer enn 3/4 av totalt
antall undersøkte byggskader i perioden 1988-2002 er fuktskader. Tradisjonelt har systematisk
evaluering av sikkerhet mot fuktskader vært viet liten oppmerksomhet i byggebransjen.
Fukttekniske spørsmål blir håndtert som kun et av mange problematiske elementer
under byggeprosessen, og blir ofte undervurdert eller uteglemt. Stadig strengere krav til økonomi,
fremdrift og kvalitet, kombinert med store mengder nedbør i byggeperioden, viser seg
også å være vanskelig å forene. Behovet for pålitelige
designverktøy for å håndtere fukttekniske spørsmål er derfor stort [1].
I de senere år er også fuktige materialers negative innvirkning på
inneluftkvaliteten og medfølgende helseproblemer kommet klarere frem. Fuktproblemer i
bygningskonstruksjoner skaper problemer for selve konstruksjonen (statikk, estetikk osv.), men vel
så viktig i dag er det økende antallet bygninger med dårlig inneklima som kan
relateres til fuktproblemer i bygningskroppen og i ventilasjonsanlegg. Konsekvenser av fuktproblemer
i bygninger kan få store samfunnsmessige ringvirkninger. Eksempler er høyt sykefravær,
kroniske helseproblemer blant folk og fraflytta bygninger med ”dårlig” rykte. Eksempelvis er det
et fem år gammelt kontorbygg i Trondheim som nå vurderes revet på grunn av at brukerne
sannsynligvis er blitt hyperfølsomme i forhold til inneklima i bygget. Bygget har hatt fuktproblemer
fra dag én og ulike tiltak er iverksatt kontinuerlig til liten nytte. Noe av hovedproblemet knyttet
til slike saker er at kunnskapsnivået i dag ikke er godt nok i forhold til hva som må til
for å utbedre i de ulike problembyggene. Problemene er komplekse og sammensatte og spenner over
flere fagfelt [1].
|
|
Årsaker
En vesentlig del av de bygningstekniske skader og problemer som forekommer, skyldes fukt i en eller
annen form. Fukt i seg selv er ikke skadelig, men i for store mengder eller på feil sted kan fukten
gi betydelige problemer. Fukt er årsaken - eller en av årsakene - til korrosjon, råte,
frost-sprengning, telehiv, svinn og svelling, saltvandring og en rekke andre fenomener som fører
til ubehageligheter og kostbare skader på våre bygninger. Fukt kan også være årsak til lukt, biologisk aktivitet (f.eks. muggvekst) og emisjoner fra materialer som kan
være direkte helseskadelig [2].
Man kan peke på noen grunnleggende årsaker til hvorfor fuktskader oppstår:
• Mangel på kunnskap, dvs man vet ikke, eller forstår ikke, hvordan konstruksjonen fungerer fuktmessig.
• Man anvender ikke tilgjengelig kunnskap, dvs. kunnskapen finnes, men ikke hos den som trenger den.
• Ukritisk bruk av nye materialer uten erfaringsgrunnlag og tilstrekkelig dokumentasjon av fuktegenskaper.
• Kostnads- eller tidspress, dvs. man velger å bygge billig og raskt.
• Produktivitetspress på bedrift og enkeltperson fører ofte til manglende omtanke ved prosjektering
og bygging.
• Manglende eller utilstrekkelig kvalitetskontroll.
• Endrede bovaner, bl.a mer bruk av våtrommene og økt fuktproduksjon [2].
Tiltak
Fuktproblemene er av de mest kompliserte vi har innenfor husbyggingsteknikken. Vi har mange ulike
fuktkilder og mange forskjellige fukttransportprosesser. Bygningsmaterialenes
fuktegenskaper er ofte for dårlig dokumentert. Til tross for at omfattende forskning på fukt i
bygningssammenheng pågår i mange land, er det ennå et godt stykke igjen før vi
kan prosjektere med hensyn på fuktpåkjenninger tilsvarende som vi kan når det gjelder
mekaniske og termiske påkjenninger. Vi vet ennå alt for lite om de forskjellige prosessene
som foregår inne i materialporene under fuktopptak og uttørking, frysing og tining. Men
forskningen gir oss også på dette feltet stadig mer innsikt og bedre hjelpemidler, bl.a. i
form av beregningsprogrammer. Byggeforskriftens krav når det gjelder fukt finner vi i kap. VII
Miljø og helse. Kravene her er utformet som rene funksjonskrav, som skal sikre mot helseplager
og byggskader. Det at det ikke finnes noen veletablert dimensjoneringsmetodikk gjør det selvsagt
umulig å gi tallfestede krav. Det generelle funksjonskravet med hensyn til fukt sier at (§ 8-37) [2]:
“Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør,
overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg- og
soppvekst eller andre hygieniske problemer.” I tillegg sies det om byggfukt: “Materialer
og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/ forsegling at det ikke
oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbryting av organiske materialer og
økt avgassing [2].”
Faggruppen kan utføre simuleringer av fukt-og varmetransport,
i tillegg til målinger av materialers hygrotermiske egenskaper
i laboratorie, som kan sørge for at valgt konstruksjonsløsning blir fuktteknisk
motstandsdyktig mot opptredende klimabelastninger. Dette vil vil styrke beslutningsgrunnlaget ved
programmering/prosjektering. |
